
Even tok læretida i KIWI
På videregående valgte han salgsfaget fordi det hørtes minst kjedelig ut. Så hadde han skikkelig flaks.
– Jeg tror ikke folk flest vet at det går an å være lærling i KIWI. Kan man ha fagbrev i å stå i kassa, liksom?
Even Wilhelmsen fra Lier gikk yrkesfaget salg, service og sikkerhet på videregående skole. Han var ikke proppfull av motivasjon etter ti år med grunnskole, men det var denne linja som virket minst kjedelig.
– Det fungerte for meg, og jeg fikk med meg masse teoretisk og praktisk kunnskap jeg fortsatt har bruk for i dag. Men salgsfaget er jo veldig bredt, og man kan havne utrolig mange forskjellige steder. Det er mange av mine tidligere medelever som har begynt på hotell eller i klesbutikk, for eksempel.
Salgsfaget har først to år med skole og praksis. Even fikk praksis en dag i uka på KIWI Vitbank, også det i Lier. Det var en av lærerne som kjente til butikksjefen, og Even ble sendt ned for å prate med han.
– Jeg ble kasta rett ut i det. Fikk på meg en grønn t-skjorte og satt til å ordne i brusavdelingen. Jeg merket fort at jeg syntes det var kjempegøy, og at jeg hadde skikkelig flaks som havnet her.
– Lærte utrolig mye
Etter to år med skole er det læretid. Even spurte butikksjefen, som da var flyttet til KIWI Tranby, om det var mulig å ta læretida der. Helt i orden, selvsagt.
– Jeg lærte rett og slett helt utrolig mye om hele butikken. Jeg startet med det generelle, altså hvordan alle de ulike avdelingene fungerer og skal håndteres. Tørrvarer, frukt, grønt, ferskvare, kjøl, frys og kasse. Riktig håndtering av kunder, systemer, penger, matsvinn, hvordan gjøre varebestillinger, legge opp disker, planlegge kampanjer, varepåfylling og mye, mye mer. Å drive butikk er virkelig mer enn å bare sitte i kassa, forteller Even.
Noe av det viktigste jeg lærte, handlet nok om kultur og å ta vare på folka, både på jobb og sosialt.
Mot slutten av læretiden ble han låseansvarlig, det vil si øverste ansvarlige for butikken på kveldstid. Han ble fulgt opp av flere kolleger, men det er butikksjefen som er faglig leder og har hovedansvar for lærlingen.
– Noe av det viktigste jeg lærte, handlet nok om kultur og å ta vare på folka, både på jobb og sosialt. Kulturen i butikken var helt fantastisk, utrolig inkluderende. Det var det som fanget meg i yrket, og jeg tenker det er det som skal til for å få folk til å bli værende.
Kompetanse i butikk er bra for kundene
Læretiden ender opp med en fagprøve, bestående av en teoretisk og en praktisk del. I den teoretiske delen la Even ut om hvor i verdikjeden matsvinn kan oppstå. I den praktiske laget han en kampanjeeksponering i butikk, samt regnet ut kostnader og inntektsprognoser. Sensor landet på høyeste karakter: Meget godt bestått.
– Den er jeg fortsatt veldig stolt av, forteller Even.
Greit nok at folk som Even, som tar salgsfaget på videregående og nå jager en karriere i dagligvare, er ivrig etter mest mulig kompetanse i faget sitt. Men hva med alle de andre i KIWI? Even er sikker i sin sak – det er bra for alle å søke og bli bedre i jobbene sine.
– Jo mer kompetanse mine kolleger har, jo lettere blir arbeidsdagen for alle andre. Det trenger selvsagt ikke være på fagbrevnivå, det avhenger av egen interesse. Men det kommer aldri dårlig med å kunne flere ting i jobben. Her synes jeg KIWI er flinke. Du trenger ikke ha butikksjefambisjoner, men ønsker du å lære noe, så får du det. Og jobben blir jo morsommere og mindre repetitiv jo flere oppgaver man kan løse.
– Dessuten er det bra for kundene. Høyere kompetanse gir som regel bedre service, bedre og mer effektiv butikk med god kostnadskontroll. Masse små parametere som til slutt gir kunden en bedre totalopplevelse.